Страница 15 из 26
15. Fr? ath?fnum ?lfkels
T?kum v?r n? ?ar til, sem ?lfkell snillingr fl??i ?r bardaganum. Ha
Konungr spur?i, hverr st?r?i ?eim inum mikla her, sem ?ar var komi
Konungr ba? ha
?lfkell helt spurningum til, hverr s? mundi vera, at barizt hef?i vi? ha
«?ar er s? ma?r,» sag?i ?lfkell, «at ek vildi ? hefnilei? r?a, ef kostr v?ri, ok vilda ek ?ar til hafa hj?lp ok styrk af y?r.»
Konungr m?lti: «?at m? oss vel saman koma, ?v? at ?ar er s? m?r, at ek ?tla m?r at bi?ja.»
?eir s?g?u b??ir, at ?eir vildu honum ?ar til standa, ok s?g?u, at ?eim ??tti ?at vel stofnat, ok sta?festa me? s?r, at ?eir skulu ?angat fara, ?egar sumar kemr, ok eigi fyrr ? burtu en Gr?mr v?ri ? helju, en konungr hef?i fengit jungfr?na. S?tu ?eir n? um kyrrt.
En er v?ra?i, bjuggu ?eir skip s?n. ?eir h?f?u ?gry
Gr?mr sag?i, at ?eim skyldi meira fyrir ver?a, – «? konungr ?essi engar sakir vi? oss, en ??, ?lfkell, munt fara verri f?r en fyrr.»
Sofa ?eir ? n??um um n?ttina, en um morgun gekk Gr?mr ?t af kastalanum me? ?llu s?nu li?i, ok t?kst ?ar in snarpasta orrosta, ok helzt s? bardagi til kvelds. Haf?i Gr?mr misst ?? margan ma